Lastebil

BK8 begrenser aksellastene til 8 000 kg på enkelt foraksel og 16 000 kg på bakre boggi. Dette er strengere enn vognkortet (9 000/24 000 kg), så veien styrer. Maks lovlig totalvekt etter BK8/akselavstand er 24 000 kg, så kjøretøyet kan ikke utnytte høyere vognkortvekt på denne veien. Tom/egen belastning på akslene er 7 035 kg foran og 7 410 kg bak. Restkapasitet (nyttelast) per aksel blir da: foran 8 000 − 7 035 = 965 kg, bak 16 000 − 7 410 = 8 590 kg. Summert tillatt nyttelast blir 965 + 8 590 = 9 555 kg, forutsatt riktig lastfordeling innenfor både aksellastene og totalvekten. Riktig alternativ: 9 555 kg.

På vei med T8-50 begrenses aksellastene til 14 000 kg foran og 14 000 kg bak. Det gir en tillatt kjøretøyvekt på 28 000 kg, som også er i tråd med tabellen for fireakslet kjøretøy med akselavstand (første–siste) 5,80 m eller mer. Egenlast (inkludert fører) på forakselen er 9 000 + 75 = 9 075 kg. Nyttelast foran blir da 14 000 − 9 075 = 4 925 kg. Egenlast bak er 7 100 kg, som gir nyttelast bak 14 000 − 7 100 = 6 900 kg. Samlet nyttelast blir 4 925 + 6 900 = 11 825 kg. Riktig alternativ er derfor 11 825 kg.

I tabell 2 for BK10 (bæreevneklasse) er maks tillatt totalvekt for en fireakslet lastebil 32 tonn, men bare når bestemte vilkår er oppfylt: minst 5,8 meter fra første til siste aksel, tvillinghjul på drivaksel, luftfjæring (eller likeverdig), og to styrende aksler. Dataene for denne bilen viser at kravene er oppfylt: den har fire aksler og avstand 3550 + 1360 + 1300 = 6210 mm (6,21 m) mellom første og siste aksel, den har tvillinghjul (T), luftfjæring er bekreftet, og fjerde aksel er friksjonsstyrt (teller som styrende). Dermed kommer den inn i 32-tonnsklassen. De andre alternativene (26 t, 30 t, 31 t) er lavere grenser i tabellen som kan gjelde dersom kjøretøyet ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene, for eksempel kortere avstand mellom første og siste aksel, bare én styrende aksel, manglende tvillinghjul eller uten luftfjæring. For denne lastebilen blir riktig svar 32 tonn.

Høyt luftforbruk kun under bremsing tyder på lekkasje i manøverdelen (styredelen) av trykkluftbremsene, for eksempel i bremseventil, reléventiler, rør eller bremseknapper som først blir trykksatt når du bremser. Da hører man ofte lekkasje når pedalen trykkes inn, og kompressoren kobler seg ofte inn under bremsing. Ved lekkasje i mater-/forsyningsdelen (tanker, rør frem til ventiler, trykkregulator, tørke) vil luftforbruket være høyt hele tiden, også uten bremsing. En slitt kompressor gir treg oppbygging og lavt arbeidstrykk generelt, ikke særskilt under bremsing. Bremsevæske gjelder hydrauliske bremser og forklarer ikke økt luftforbruk i et trykkluftanlegg.